Forskningen i senteret er inndelt i fem arbeidspakker som til sammen skal utvikle ny persontilpasset diagnostikk og behandling. Videre skal pasientsentrerte forløp utvikles som en del av behandlingen og innebærer at «pasientens stemme» er fullintegrert i hele behandlingsforløpet.
Rundt 35 000 pasienter får årlig en kreftdiagnose i Norge, og antallet vil ifølge Kreftregisteret øke i de kommende årene. Selv om de fleste pasientene blir kurert, er kreft likevel dødsårsak nummer en i Norge, og årlig dør mer enn 10 000 personer av kreft. Det er derfor et tydelig behov for å øke helbredelsesraten samt forlenge overlevelsestiden for kreftpasienter. I tillegg kreves det en innsats for å lindre plagsomme symptomer.
Et sentralt element i moderne kreftbehandling er muligheten til å foreslå pasientbehandling basert på en detaljert molekylær karakterisering av hver enkelt pasients sykdom, såkalt presisjonskreftmedisin. Disse molekylære egenskapene kan forklare hvorfor pasienter med samme type og samme stadium av kreft kan reagere ulikt på samme behandling. Målet med økt forståelse av kreft er derfor å kunne tilby pasienter mer presis og målrettet diagnostikk og kreftbehandling samtidig som man unngår ineffektiv behandling med potensielt sterke bivirkninger som påvirker livskvaliteten.
Matrix har som et nasjonalt forskningssenter for klinisk kreftbehandling, et overordnet mål om å bidra til å forlenge livet til kreftpasienter samt involvere pasientene aktivt i behandlingsbeslutninger og slik bedre deres livskvalitet. Femten sykehus fra hele landet og en rekke forskningsmiljøer er involvert i senteret. Forskningen i senteret er inndelt i fem arbeidspakker som til sammen skal utvikle ny persontilpasset diagnostikk og behandling. Mer detaljert informasjon er tilgjengelig under beskrivelse av hver arbeidspakke.
Målet med denne arbeidspakken er å benytte og utvikle tilgjengelig og ny teknologi for å implementer neste-generasjons diagnostikk. Arbeidet er delt inn i to underprosjekter:
WP1a:
Her benyttes og videreutvikles teknologiene tilgjengelig i InPreD (nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk). Blant teknologiene benyttet i dette arbeidet er ulike omics (inkludert proteomikk, flowcytometri og multipleks immunhistokjemi-baserte biomarkører), flytende biopsianalyser samt funksjonelle tilnærminger som drug sensitivity screening og farmakogenomisk profilering.
WP1b:
Her utnyttes nye bildebehandlings-teknologier (MRI og PET) og metoder som multi-parametrisk skanning for å få innsikt i resistensfaktorer som for eksempel tumorvaskulatur og metabolisme.
I denne arbeidspakken vil vi samarbeide tett med blant annet:
InPreD – nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk
ACT-senteret – Senter for avansert celleterapi ved Oslo Universitetssykehus
CRAI-prosjektet – Computational Radiology & Artificial Intelligence
I denne arbeidspakken er formålet å øke antall tilgjengelige kliniske studier for pasienter med kreftformer som vanskelig lar seg kurere. Vi ønsker både å øke antall pasienter som inkluderes i studier, øke antall nasjonale studier (altså der flere sykehus er involvert samtidig) samt inkludere studier innen celleterapi. Et overordnet mål er å øke overlevelsen ved bruk av presisjonskreftmedisin, og vi ønsker derfor å flytte presisjonsmedisintilnærmingen fremover i tidligere behandlingslinjer og ikke bare i sluttfasen. Arbeidet er delt inn i to underprosjekter:
WP2a:
Fokuset i dette prosjektet er målrettet behandling og presisjonsmedisin. Neste-generasjons diagnostikk vil gi indikasjoner for respons på spesifikke legemidler og legemiddelkombinasjoner, og arbeidsgruppen vil derfor samarbeide tett med arbeidspakke 1.
WP2b:
Dette prosjektet fokuserer på celleterapi, inkludert egenutviklede produkter. En pipeline for nye celleterapitilnærminger tilgjengelig for større pasientgrupper er en integrert del av senteret.
I denne arbeidspakken vil vi samarbeide tett med blant annet:
InPreD – nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk
ACT-senteret – Senter for avansert celleterapi ved Oslo Universitetssykehus
Farmaindustrien
Pasientsentrert behandling har fokus på pasienten som lever med en sykdom, eller livet etter avsluttet behandling. Det pasientsentrerte ivaretas ved å spørre pasienten, på en systematisk måte, om symptomer og funksjoner. Dette kalles Patient Reported Outcome Measures (PROMs). Målet er at pasientene skal leve så godt som mulig, og derfor tilpasses pasientsentrert behandling pasientenes individuelle behov, ønsker og forutsetninger. Pasientsentrert behandling skal komplettere tumorrettet behandling, for å gjøre dagens kreftbehandling bedre. Den systematiske pasientsentrerte behandlingen er ikke en del av rutinen i klinisk praksis i dag.
WP3 vil utvikle og implementere pasientsentrerte forløp i samarbeid med DNV Imatis, en norsk leverandør av digitale samhandlingsløsninger. Disse forløpene gir pasienter og helsearbeidere en plan for individuelle tiltak basert på pasientens egenrapporterte, digitale vurdering av symptomer, problemer og behov. Svarene brukes i avgjørelser om behandlingsbeslutninger i samråd med pasient og pårørende. Pasientsentrerte forløp, slik som smertebehandling eller ernæringsproblemer, vil genereres automatisk og være tilgjengelig for helsearbeidere og pasienter. Direkte kommunikasjon mellom partene er del av forløpene. Mens WP3 er på nasjonalt nivå, skal tilsvarende løsninger utvikles i
det EU-finansierte internasjonale prosjektet MyPath.
I denne arbeidspakken vil vi samarbeide tett med blant annet:
MyPath – EU-prosjekt finansiert av EUs Horizon Europe program. Prosjektet er koordinert av Stein Kaasa, OUS.
DNV Imatis – Norsk leverandør av digitale samhandlingsløsninger med sanntidsdata spesielt utviklet for og i samarbeid med helsesektoren.
DIPS og Helseplattformen – elektroniske journalsystemer i hhv. Norge og Midt-Norge
Hovedformålet til denne arbeidspakken er å bygge opp en støttefunksjon, en såkalt «Clinical Trial Engine (CTE)», som skal bidra til at oppstarten av kliniske studier blir mer effektiv. I tillegg er målet å stimulere til etablering av flere desentraliserte studier og slik på sikt bygge opp kompetanse nasjonalt og etablere et nettverk for kliniske studier i Norge.
Oppstart og gjennomføring av kliniske studier er en særlig utfordring for forskere i akademia. CTE skal bygge på eksisterende CTO (Clinical Trial Office) i Seksjon for utprøvende kreftbehandling ved OUS og skal være en nasjonal infrastruktur alle helseforetak kan benytte seg av. Enheten skal tilby støtte, fasilitering og koordinering av alle aspekter ved planlegging og gjennomføring av klinisk studier som for eksempel planlegging, regulatoriske godkjenninger, eCRF-løsninger, personvern/deling av data, studiespesifikk logistikk og organisering av multisenterprøver, statistiske analyser, datatolkning og sluttpublisering.
Det er et behov for å heve kompetansen for alle typer studiepersonell (feks. leger, studiesykepleiere, prosjektkoordinatorer, stråleterapeuter). Arbeidspakken vil derfor i samarbeid med OsloMet Storbyuniversitetet utvikle egne masterkurs i kliniske intervensjonsstudier. Videre planlegges program i samarbeid med Helseinnovatørskolen. Det åpnes også for hospitering av studiepersonell.
I denne arbeidspakken vil vi samarbeide tett med blant annet:
Forskningsstøtte-teamene til sykehus med i Matrix
OsloMet –Storbyuniversitetet
Tumorrettet behandling har fokus på sykdommen, dvs. svulsten. Solide forskningsresultater dokumenterer positive effekter av systematisk pasientsentrert behandling når det gjelder livskvalitet, symptombehandling, psykisk helse, funksjonsnivå og toleranse for tumorrettet behandling. Til tross for dette er systematisk pasientsentrert behandling ikke innført i praksis. Anbefalinger fra blant annet WHO, ASCO og ESMO er at pasientens egen vurdering av symptomer, problemer, ønsker og verdigrunnlag bør inkluderes i behandlingsbeslutninger. Dette forutsetter en systematisk og helhetlig kartlegging av pasientens fysiske, sosiale og familiære situasjon, inklusive pasientens forståelse av egen sykdom.
Denne arbeidspakken fokuserer på hvordan pasientsentrert behandling med digitale, individuelt tilpassede pasientforløp kan implementeres i norsk helsevesen. Det innebærer innføring av digitale løsninger på sykehusnivå som tillater overføring av kliniske og pasientsentrerte data raskere og bedre enn i dag. WP5 vil sørge for at pasientforløpene er tilgjengelig for og brukes i klinisk praksis. Dette forutsetter at de er tilgjengelige på helsepersonellets arbeidsflate og at direkte kommunikasjonsflyt mellom pasient og helsepersonell og på tvers av spesialiteter og helsetjenestenivå er mulig. Det innebærer også at dagens rutiner og måter å arbeide på må endres, noe som er en del av implementeringsstrategien i WP5, i nært samarbeid med WP3.
I denne arbeidspakken vil vi samarbeide tett med blant annet:
MyPath – EU-prosjekt finansiert av EUs Horizon Europe program. Prosjektet er koordinert av Stein Kaasa, OUS.
DNV Imatis – Norsk leverandør av digitale samhandlingsløsninger med sanntidsdata spesielt utviklet for og i samarbeid med helsesektoren.
DIPS og Helseplattformen – elektroniske journalsystemer i hhv. Norge og Midt-Norgen
